Da nyhetsbordet til Kari ble for blekt: en kveld med lysdesign
Et kort kundetilfelle om Silje, som kom med et nyhetsbord der ansiktene ble flate og bakgrunnen blåfarget, og om hva vi justerte i lyssettingen i løpet av én kveld.
Silje kom med et bilde på mobilen
Silje meldte seg på kurset i begynnelsen av høsten. Hun hadde ingen erfaring fra TV, men satt i et lokalt prosjekt som skulle sende månedlige nyheter fra et lite rom i en kjeller. Første kveld viste hun meg et stillbilde fra en testsending. Programlederen så trett ut, huden var gråaktig, og veggen bak hang som en kald blå flate.
Jeg liker å starte slik, med et konkret problem i stedet for en teoritime. Vi satte oss foran bildet og snakket om hva øynene egentlig reagerer på. Det var ikke utstyret som var dårlig. Lysene hun hadde var helt greie, men de stod rett foran bordet, i samme høyde som kameraet, og det er den raskeste veien til et flatt ansikt.
Først: finn ut hva slags lys som faktisk står i rommet
Før vi flyttet på noe, gikk vi rundt i rommet og så på hva som lyste. Kjelleren hadde to lysrør i taket, en vindusluke høyt oppe og to LED-paneler som Silje hadde kjøpt brukt. Alt sammen hadde ulik fargetemperatur, og det var forklaringen på det blå skjæret på veggen. Rørene trakk mot grønt, panelene mot kaldt hvitt.
Jeg ba henne stille kameraet på manuell hvitbalanse og lese av verdien flere ganger, med og uten romlyset. Det er en øvelse vi gjør med alle på lysmodulen. Man skjønner raskt hvorfor det lønner seg å slå av det man ikke styrer selv, og la lysene man har valgt bestemme fargen i bildet.
- Slå av lysrør og slipp inn minst mulig dagslys
- Bruk samme fargetemperatur på alle lamper som treffer personen
- Les av hvitbalansen med et nøytralt grått kort
Nøkkellys, fyllys og motlys i et rom med lav takhøyde
Takhøyden var knapt to og en halv meter, noe som begrenser hvor mye man kan løfte lysene. Vi plasserte nøkkellyset litt til siden for kameraet og skrått ovenfra, slik at det ga en liten skygge under haken og formet ansiktet. Fyllyset fikk lavere styrke på motsatt side. Forholdet mellom dem avgjør hvor dramatisk eller mykt bildet blir.
Motlyset var det Silje var mest skeptisk til. Hun mente det ville se unødvendig ut i et så lite studio. Vi hengte likevel et lite panel bak og til siden for programlederen, dempet, og skuldrene løsnet fra bakgrunnen. Det gir dybde som ellers forsvinner, og på skjerm er forskjellen større enn man tror når man står i rommet.
Bakgrunnen: lite lys gir ofte bedre bilde
Den blå veggen var ikke egentlig et lysproblem, men et spørsmål om hvor mye lys som traff den. Når nøkkellyset spilte over på veggen, ble den lys og kald. Vi trakk bordet fem-seks tiltak frem fra veggen, skrudde ned bakgrunnslyset og la en varmere farge på de to små lampene vi satte på hver side. Kontrasten mellom person og vegg økte, og blikket gikk dit det skulle.
Dette er en vanlig lærdom blant deltakerne: man tror at mer lys betyr bedre bilde. Oftest er det motsatt. Når alt lyses likt, mister vi hierarkiet i bildet, og programlederen forsvinner inn i omgivelsene i stedet for å stå frem som det viktigste i utsnittet.
Det som overrasket Silje underveis
Det Silje la merke til først, var hvor små justeringer som skulle til. Å flytte en lampe tretti centimeter eller vinkle den noen grader ga tydelig forskjell. Vi brukte omtrent to timer, og mesteparten av tiden gikk på å se og sammenligne, ikke på å bygge om. Hver gang vi endret noe, tok vi et stillbilde, og på slutten av kvelden kunne hun legge dem ved siden av hverandre.
Hun sa også at hun hadde undervurdert hvordan hudtoner reagerer. Programlederen i testsendingen hadde mørkere hud enn Silje selv, og det som fungerte på henne, ga for lite fylde i hans ansikt. Vi justerte nøkkellyset opp et par trinn og holdt fyllyset nede, og da kom nyansene frem uten at huden ble blank.
- Endre én ting om gangen og se på bildet etter hver endring
- Test lyset på flere personer, ikke bare på deg selv
Hva hun tok med seg hjem
Før Silje gikk, skrev hun ned en enkel plan for kjelleren: fast plassering for tre lamper, markering på gulvet, og en liste over hva som skulle slås av før sending. Hun skulle sette opp det samme lyset hver måned og la det stå uendret, slik at kameraoperatøren kunne stole på bildet fra gang til gang.
Jeg tror dette er det viktigste med lysdesign for små produksjoner. Det handler mindre om dyre lamper og mer om å vite hva man vil ha i bildet og holde fast ved det. Silje kom tilbake noen uker senere med en ny testsending, og da var det ikke programlederen hun spurte om, men hvordan hun kunne lyse opp en gjest som satt på sidekanten av bordet.
Historien til Silje er ikke uvanlig. De fleste som kommer til oss med et flatt eller blekt bilde har utstyret de trenger, men mangler en rekkefølge å jobbe i: slå av det uønskede lyset, velg én fargetemperatur, bygg opp nøkkel, fyll og motlys, og se på bakgrunnen til slutt. Med litt øving blir det en rutine du kan gjenta hver gang du setter opp et nytt bord.
Les også
-
Kabelføring i studio: hva «dressing» og «strekkavlastning» betyr
To ord du hører første dag i et nyhetsstudio, forklart uten sjargong: hvorfor kabler legges i et fast mønster, og hva en strekkavlastning gjør når noen snubler.
-
Hva må på plass før en konsertsending kan gå i luften?
Svar på spørsmålet vi får oftest om liveproduksjon: hvordan planlegges, øves og gjennomføres en konsert- eller festivalsending, og hva gjør du som deltaker på kurset?
Ola Bergesen
Instruktør, lyd og lysLyd- og lysteknikker med bakgrunn fra scene og konserter. Underviser i miksing og lyssetting.
Send oss en melding
Skriv til oss: info@finstexa.com