finstexa Kontakt
Blogg Liveproduksjon

Hva må på plass før en konsertsending kan gå i luften?

Svar på spørsmålet vi får oftest om liveproduksjon: hvordan planlegges, øves og gjennomføres en konsert- eller festivalsending, og hva gjør du som deltaker på kurset?

Marte Lindgren 4 min lesetid

Spørsmålet vi får oftest

De fleste som tar kontakt med oss stiller omtrent det samme spørsmålet i hverdagen: hva skjer egentlig før en konsert eller festival sendes direkte, og hvor mye av det kan jeg lære i et kurs? Svaret er at det aller meste av en sending avgjøres lenge før første låt. Selve sendingen er bare den synlige delen av et arbeid som starter med en plan på papir.

Jeg heter Marte og underviser i kamera og bildeutsnitt. Jeg har selv stått bak kamera på direktesendinger, og erfaringen min er at de beste sendingene er de der alle visste hva som skulle skje i hvert øyeblikk. Her går jeg gjennom spørsmålet slik jeg svarer på det når deltakere kommer innom i høstsesongen.

Planleggingen starter med låtlisten

Det første vi gjør i en øvelse er å få oversikt over programmet. Hvor mange artister er det, hvem står hvor på scenen, og hvilke øyeblikk skal fanges: solisten, trommeslageren, publikum i det refrenget synges. Uten denne oversikten blir kameraplasseringen tilfeldig, og regien må improvisere hele kvelden.

Deretter tegner vi et enkelt kart over scenen og salen. Der markerer vi kameraposisjoner, kabelruter, plassering av lydbord og regirom, og hvor strømmen kommer fra. Deltakerne på kurset lager et slikt kart selv før de rører utstyret. Det virker kjedelig, men det er her de fleste feil unngås, fordi en kabel som er for kort oppdages på tegningen og ikke midt i en prøve.

  • Programmet gjennomgås låt for låt
  • Kameraposisjoner og kabelruter tegnes opp
  • Strøm, lydbord og regirom plasseres på kartet

Øvingen avgjør kvelden

En konsert kan ikke tas om igjen, og derfor øver vi mer enn de fleste forventer. Vi kjører først tekniske prøver der hvert kamera, hver mikrofon og hver kommunikasjonslinje testes hver for seg. Så følger en gjennomkjøring med musikk, der regi, kamera og lyd jobber sammen som de skal under sending.

Det som overrasker nybegynnere, er hvor mye av øvingen som handler om språk. Kommandoene mellom regi og kameraoperatører må være korte og entydige, og alle må vite hva «klar kamera to» betyr. Vi bruker tid på å lære rutinene helt til de sitter, slik at ingen trenger å tenke på dem når sendingen går.

Under selve sendingen

Når sendingen er i gang, er oppgaven din å gjøre jobben din rolig og følge planen. Som kameraoperatør holder du bildet stabilt, justerer utsnittet ut fra det regien ber om, og er klar for neste skudd uten å bli bedt om det. Små justeringer i fokus og innramming gjør stor forskjell for det som vises på skjermen.

Ting vil gå galt: en mikrofon faller ut, en artist beveger seg annerledes enn på prøven, lyset skifter. Det vi øver på, er å ikke stoppe opp. Du melder fra kort over kommunikasjonslinjen, tar det beste bildet du har, og regien velger et annet kamera mens du rettar opp. Den holdningen er det viktigste du tar med deg ut av kurset.

  • Hold bildet stabilt og følg kommandoene
  • Meld fra kort når noe avviker
  • Ta det beste bildet du har, og gå videre

Hva du kan forvente å lære

Kurset gir deg en praktisk innføring, ikke en ferdig yrkestittel. Etter modulen om liveproduksjon skal du kunne lese en produksjonsplan, forstå hvem som gjør hva i en sending, og ha prøvd deg i flere roller under øvelser. Du har ikke krav på noen bestemt jobb etterpå, men du har et godt grunnlag for å spørre om å bli med som hjelper på lokale arrangementer.

Du trenger ikke forkunnskaper for å begynne. Det er nyttig å ha vært på noen konserter og lagt merke til hvordan kameraene beveger seg, men resten lærer du underveis. Viderekomne deltakere får gjerne mer ansvar i øvelsene, som å lede kameragruppen eller gi kommandoer fra regirommet.

Små valg som gjør forskjell

Mange spør om det finnes en snarvei. Det gjør det ikke, men noen vaner sparer deg for mye bry. Kom tidlig, gå gjennom kablene selv, og vit hvor nødutganger og strømtavler er. En sending hviler på trygge rutiner like mye som på dyrt utstyr.

Skriv ned det som gikk galt hver gang, og ta det med til neste øvelse. Vi gjør dette etter hver gjennomkjøring: fem minutter rundt et bord der alle sier hva de la merke til. Det er enkelt, og det er der de fleste lærer mest, fordi feilene blir konkrete og kan rettes før neste forsøk.

Svaret på det vanligste spørsmålet er altså at en konsertsending vinnes i forberedelsene: programmet gjennomgås, kartet tegnes, rutinene øves og kommandoene sitter. På kurset får du prøve alle leddene i trygge omgivelser, med instruktører som har gjort jobben selv. Har du flere spørsmål, kan du ta kontakt via kontaktsiden, så svarer vi.

Les også

  1. Bak glasset i regirommet: slik går en nyhetssending egentlig

    Henrik Solheim viser hva som skjer i regirommet under en sending: hvem sier hva, hvordan bildemikseren velges og hvorfor de rolige minuttene før sending avgjør resten.

  2. Kari og den første konsertsendingen: fra nervøs til rolig i bildet

    En kort historie om Kari, som kom på kurset uten å ha vært bak et kamera, og hvordan en øvd konsertsending ble hennes første ordentlige oppdrag.

Skrevet av

Marte Lindgren

Instruktør, kamera og bildeutsnitt

Tidligere kameraoperatør på direktesendinger. Veileder deltakerne i kameraføring og samspill med regi.

Send oss en melding

Skriv til oss: info@finstexa.com