finstexa Kontakt
Hva koster en konsertsending, og hva driver prisen opp
Blogg Liveproduksjon

Hva koster en konsertsending, og hva driver prisen opp

En gjennomgang av hva som faktisk avgjør kostnaden når en konsert eller festival skal sendes direkte: antall kameraer, lydløsning, øvetid og folk i regirommet.

Henrik Solheim 6 min lesetid

Prisen starter med antall bilder du vil ha

Når noen spør hva en konsertsending koster, svarer jeg alltid med et spørsmål: hvor mange kamerabilder trenger du? Et enkelt oppsett med to eller tre kameraer på en liten scene er en helt annen oppgave enn en festivalsending med åtte kameraer, en kran og håndholdte kameraer i publikum. Hvert kamera betyr en operatør, en kabel eller trådløs link, en monitor i regirommet og et sett kommandoer som alle må kunne.

Det er derfor vi på kurset begynner med å tegne opp sendingen på papir før vi rører utstyr. Deltakerne ser raskt at kostnaden ikke vokser jevnt. De første kameraene dekker det viktigste, men hvert tillegg krever mer kabling, mer intercom og mer øving. Den vanligste feilen hos nybegynnere er å planlegge for mange bilder og for lite tid til å øve dem inn.

Tenk på kameraplanen som budsjettets ryggrad. Alt annet, fra strøm til bemanning, henger på den. Skal du spare, er det ofte bedre å kutte ett kamera enn å kutte øvetiden, for et bilde som ikke sitter gir deg ingenting uansett hvor mange du har.

  • Færre kameraer med god plassering slår mange kameraer uten plan
  • Hvert kamera krever operatør, kabel og intercomplass
  • Kran og trådløse kameraer øker både utstyrs- og bemanningsbehov

Lyd er ofte den største skjulte posten

Mange regner med bilde når de budsjetterer og glemmer at lyd på en konsert er et eget fag. Skal sendingen bruke signalet fra scenens mikseplass, må noen avtale hvordan det deles. Skal du miksere egen sendelyd, trenger du en lydtekniker som hører det seerne hører, ikke det publikum i salen hører. Det er to ulike miks, og de lar seg sjelden slå sammen uten tap.

Ola Bergesen underviser i dette, og han gjentar gjerne at dårlig lyd får seerne til å gå lenge før dårlig bilde gjør det. Derfor setter vi av tid til linjesjekk, avlytting og feilsøking i hver øvelse. Det koster timer, men det er timer som sparer deg for en ødelagt sending.

Ta høyde for mikrofoner til publikumsstemning, reservekabler og faste avtaler med scenens lydfolk. Små poster hver for seg, men de summerer seg raskt når sendingen først er i gang og noe må byttes midt i en låt.

  • Egen sendemiks krever egen lydtekniker og egen avlytting
  • Avtal tidlig hvem som eier signalet fra mikseplassen
  • Sett av tid til linjesjekk før publikum slipper inn

Øvetid og oppsett: kostnaden du ikke ser i tilbudet

En live sending kan ikke gjøres om. Derfor er øvelsen selve forsikringen, og den er også en av de største kostnadene. Å rigge dagen før og kjøre en full prøve med band, lys og regi gir ofte mer enn alt utstyr du kan leie. Utelater du den, betaler du i stedet med feil på lufta.

Vi lærer deltakerne å dele opp tiden: først rigging og kabling, så teknisk test, så en gjennomkjøring av programmet med kommandoer, og til slutt en pause før sending. Hver fase har sin egen risiko, og hver lengre sending trenger flere av dem. Dersom konserten har mange låter og ulike lysoppsett, må regi og lys øve overgangene hver for seg.

Når en kunde ber om pris, bør du derfor spørre hvor mange timer i lokalet du får før sending. En lav pris som bygger på en halv time prøve er sjelden et godt tilbud, selv om tallet ser pent ut på papiret.

Folk i regirommet og på gulvet

Utstyr kan leies, men samspillet mellom folk må bygges. En konsertsending trenger minst en regissør, en bildemikser, en lydtekniker og kameraoperatører, og på større sendinger også grafikk, produsent og en som holder kontakten med scenen. Hver rolle koster tid, og lønn er normalt den største posten på en sending av en viss størrelse.

Henrik Solheim viser ofte på kurset hvordan én person kan dekke to roller på en liten produksjon, for eksempel regi og bildemiks. Det går, men bare når programmet er enkelt og kommandoene er øvd. På en festival med flere scener og tett program blir det fort for mye, og feilene kommer akkurat når tempoet er høyest.

Spar derfor ikke på de rollene som ikke kan dobles uten risiko. Det er bedre å ha færre kameraer og en komplett regigruppe enn omvendt, for det er regigruppen som holder sendingen sammen når noe uforutsett skjer.

  • Regissør og bildemikser bør helst være to personer
  • Kameraoperatører trenger intercom og tydelige kommandoer
  • Planlegg avløsning ved lange sendinger

Sted, strøm og rigging

Lokalet påvirker prisen mer enn mange tror. En fast scene med kabelganger og god strøm er billig å sende fra. Et telt eller en utendørs festivalscene krever generator, værbeskyttelse, lengre kabeltrekk og ekstra sikring. Kabler som krysser gangareal må dekkes, og alt som henger over publikum må rigges etter reglene. Dette tar tid, og tid er penger.

På kurset går vi gjennom en enkel befaring: hvor står regirommet, hvor går kablene, hvor er strømuttakene og hvem har ansvar for hva. Å gjøre denne runden før du gir pris, ikke etter, har spart mange for ubehagelige overraskelser. Et rom som virker enkelt kan skjule lange avstander og dårlig fordelt strøm.

Spør også om tilgang. Hvis du ikke kommer inn før dagen konserten starter, må resten av planen tåle det, og det betyr ofte flere folk på kortere tid. Det er en av de vanligste årsakene til at en pris vokser underveis.

Slik får du kontroll på budsjettet

Begynn med et ønske om hva seerne skal oppleve, og bygg planen bakover derfra. Velg antall bilder, bestem lydløsningen, sett av øvetid og avklar bemanning. Først da kan du sette tall på utstyr og lokale. Gjør du det motsatt, ender du ofte med et utstyrsbudsjett som ikke dekker folkene som skal bruke det.

Lag gjerne to versjoner: en fullversjon og en nedskalert plan der du vet nøyaktig hva som kuttes. Da kan du ta en rolig beslutning i stedet for å improvisere i siste liten. Deltakerne på kurset øver nettopp på dette: å forklare en oppdragsgiver hva hver post gir i sendingen.

Det viktigste er å være ærlig om risikoen. En billigere sending er ikke dårligere, den har bare færre sikkerhetsmarginer, og det bør alle i prosjektet vite før dagen kommer.

  • Bygg budsjettet bakover fra hva seeren skal oppleve
  • Lag en nedskalert plan med klart definerte kutt
  • Avklar tilgang og befaring før du gir pris

Prisen på en konsert- eller festivalsending bestemmes av noen få ting: antall bilder, lydløsning, øvetid, folk og lokale. Forstår du hvordan de henger sammen, kan du velge hva som skal prioriteres i stedet for å bli overrasket underveis. På kurset øver vi på akkurat dette, fra planleggingen på papir til selve sendingen, slik at du kan svare trygt når noen spør hva det koster.

Les også

  1. Slik bygger du et nyhetsstudio fra bunnen av, steg for steg

    En praktisk gjennomgang av hvordan du planlegger plassering av utstyr, trekker kabler og rigger trygt, slik at nyhetsstudioet er klart før første prøvesending.

  2. Sjekkliste for studiooppsett og kabling før du bestemmer deg

    En praktisk gjennomgang av det du bør ha på plass og spørre om før du melder deg på modulen om studiooppsett og kabling: forkunnskaper, utstyr, sikkerhet og arbeidsform.

  3. Kari og den første konsertsendingen: fra nervøs til rolig i bildet

    En kort historie om Kari, som kom på kurset uten å ha vært bak et kamera, og hvordan en øvd konsertsending ble hennes første ordentlige oppdrag.

Skrevet av

Henrik Solheim

Hovedinstruktør, studioteknikk

Har jobbet som studiotekniker og bildemikser i mange år. Underviser i oppsett, kabling og regirom.

Send oss en melding

Skriv til oss: info@finstexa.com